Lofoten

Delfindager

En ny natt fullt med lange og tydelige dr�mmer. Dr�mmer man har ombord skip er fantastiske, kanskje det er b�lgene som bringer dem frem? Jeg vaknet midt i natten og ante ikke hvor jeg var. Lenge f�ltes det som om jeg var midt i jordens indre og alt var varmt og i bevegelse rundt meg, og jeg var redd. Senere dr�mte jeg at jeg var p� en gammel, men rask seilskute, som seilte fort gjennom m�rket, alt for fort til � unng� en nydelig bl�hval som plutselig dukket opp foran oss. Jeg ville ikke tro det, var redd vi kunne komme til � skade den. Jeg vet ikke hvor den f�rste dr�mmen kom fra, men jeg er ganske sikker p� den siste.

]]> I g�r var en av de utrolige dagene som jeg aldri kommer til � glemme. Krystalbl�tt, speilblankt hav, med Hopen�ya sn�dekt og ensom bak oss. F�r jeg begynnte � jobbe i Greenpeace jobbet jeg med sj�pattedyr, hvaler og delfiner. Sist jeg s� slike skapninger handlet alt om � estimere antall. S� den f�rste gruppen delfiner som kom til oss var lett � f� oversikt over: minst 12 hvitnebbete delfiner som spiste og hoppet, samlet seg, br�t overflaten og skiftet retning mot Esperanza. S� red de v�r baugb�lge en stund, f�r de dreide av med 94 grader. Med dem var minst to yngre dyr, to ten�ringer.

Etterhvert som solen vandret over himmelen og dagen gikk, ble de borte en en god stund, f�r vi seilte rett inn i delfin paradis. Delfiner overalt. De br�t overflaten, de hoppet,. De kom til oss, de dro igjen, kom tilbake og red v�r baug. Jeg klarte ikke � vike blikket, m�tte se p� dem hele tiden. Det var ikke en lyd bortsett fra plaskingen n�r de br�t vann, og utbl�sningen fra noen v�gehval som ogs� var med.

Hvitnebbete delfiner er ganske robuste. De m� v�re det n�r de holder til i det kalde atlanterhavsvannet og disse isfrie farvann i sommerhalv�ret. Lagenorhynchus albirostris har et kort nebb som er hvitt og ganske tykt, noe som gir dem et s�tt utseende. De har ogs� en skarp og markant ryggfinne, som er helt svart og gj�r dem lett � gjenkjenne. Deres difuse fargedrakt med brede, gr�hvite b�nd over ryggen gir dem et ekstre kunstnerisk preg. Enda en av naturens mirakler, og ingen to er like.

Deres adferd er tilpasset disse omgivelser. De er litt saktere og ikke fullt s� nysgjerrige som de vanlige delfinen jeg s� i den engelske kanal. Men langt i fra s� sky som de sm� hanvenise jeg jobbet med i Nordsj�en. De er rolige og trivelige og kommer i grupper mellom 5 og 50, og iblant mange hundrede. Noen ganger deler de seg inn i grupper etter alder, ungdommene for seg og eldre med sm� barn i en annen gruppe litt lenger borte. Og i g�r s� jeg rene ungdomsgrupper som plasket omkring, hoppet mye h�yere enn de andre, og s� ut til � ha det riktig moro.

De jakter sammen med m�kene. Fuglene ser fisken fra h�yt oppe og stuper ned i vannet. Delfinene merker disse vibrasjonene og kommer til for � sirkle rundt fiskestimen for � gj�re den tettere. S� spiser delfiner og fugler sammen. Noen ganger tar delfinene tak i fuglenes f�tter, bare for g�y, uten � skade dem. Og de forfjamsete m�kene skriker opp, noe som er kjempeunderholdende for meg ogs�. Slike delfindager er de aller beste, n�r man f�ler deres n�rv�r hele tiden og deler det samme milj�et, og p� noen m�ter, de samme f�lelsene. B�de vi og de kan sette pris p� en nydelig dag.

Det siste jeg s� var en stor utbl�sning fra en st�rre hval som jeg skimtet tre ganger uten � kunne identifisere den. Natten ble skyfri og stjernespekket. Og for � sette punktum p� en fullendt dag, ble den avsluttet med nordlys som b�lget gjennom den iskalde natten som hvite, gr�nne og r�de sp�kelser som ikke finner veien. I dag er stormen tilbake, utrolig at to dager tett i tett kan v�re s� forskjellige, men g�rsdagen vil v�re i mitt minne, for alltid.

- Steffi

Vi trenger flere kondomer!

En piratkapteins bekjennelser

Enda en dag i internasjonalt farvann og enda en ulovlig fiskeb�t. Mandag kveld, etter at v�rt aksjonslag returnerte fra tr�leren MURTOSA, startet vi � forf�lge en ny blimp p� radaren - den 82 meter store tr�leren KERGUELEN. Dette skipet hadde ogs� en spennende fortid. N�r vi snakket med kapteinen sa han at skipet seilte under guineansk flagg, i f�lge SeaSearcher (en internasjonal anerkjent database) seilte de under mauritisk flagg og if�lge den siste informasjonen fra EU seilte de under togolesisk flagg. Ganske forvirrende, men dette er vanlig prasis blant uregulerte skip og er kalt "flagg-hopping". Vi fant ut at skipets eier er fransk med et "kontor" p� Falklands�yene og at de fleste av skipets 42 mannskaper er fra Portugal.

]]> We had earlier established that they had no quota to fish here and according to our information the ship has already been blacklisted in different parts of the world. This week the EU Commission had also blacklisted them as an IUU vessel (fisheries world is full of acronyms and this one stands for Illegal, Unregulated and Unreported). We did our thing, documented the ship and attached the pirate flag also known as the Jolly Roger on the ships side. We now have enough evidence on their illegal activities to demand their arrest at their next port call within the European Union.

We told shared this information with the captain and I think it got him thinking. After a while he called us on the radio again and wanted to talk about fishing and the problems we are addressing here. He admitted to us that the world's fish stocks are in danger. Everywhere he fishes, the catches are getting smaller and smaller.

He also wanted to know about the life cycle of the cod and how his fishing could be affecting the stock here. He had experienced the collapse of a stock before when he fished for orange roughy, a deep water fish that can live up to 150 years old and does not start reproducing until it is abut 30 years old. He had noticed that fishing had seriously harmed the stocks he had fished in the southern Hemisphere. Now he was here, in the Barents fishing cod with his huge ship.

The captain asked us what he should do? Stop fishing and not feed the starving people in the world? We didn't remind him of the fact that his fish was destined to the European market, as a luxury food for well fed Europeans and that similar ships to his also fish for the Europeans right now off the coast of Africa. These distant water fleets are literally stealing the fish from the starving people in West-Africa in order to satisfy the European taste for seafood. Although he has flagged his ship to an African country, those people in Togo have never tasted a Barents cod in their lives.

We did however tell him that to over fish now, is not going to be a solution to world's food production problems. It will only make it worse in the long run and we do not want to pass the point of no return. 75% of the world's fish stocks are now out of safe biological limits. We also told him that we are not against fishing. Us Greenpeacers also want to eat fish! But we want the fishing to be better regulated, enforced and sustainable over the long run. We told him about marine reserves. Large sea areas that should be closed to all fishing and other extractive use in order to make fishing sustainable outside the reserves in the long run.

The pirate captain grew silent many times during the conversation. So did those listening on the bridge. We all shared a common problem for a while. The captain of a pirate fishing boat illegally fishing and the captain and the campaign team of a Greenpeace ship. There we were, both sides hoping that the international community and decision makers would act soon and take some bold, unpopular but necessary steps to save both the fish and the hungry people of the world.

In the end the pirate captain concluded that to solve these problems we need more condoms; there are too many of us and not enough fish!

Well, I can't argue with that one!

- Sari

Aksjon i Barentshavet

Se video fra aksjonen(Windows Media)

Pressemelding

"How can we break the f**king law, when there is no f**king law", skrek kapteinen p� tr�lerne Murtosa til oss mens vi satt p� tr�len ombord p� skipet hans. Bare fordi det finnes et smutthull, et lovl�st omr�de, betyr ikke at � tr�le uten kvoter er det rette � gj�re, pr�vde vi � forklare til ham og hans portugisiske mannskap. "Vi m� arbeide", svarte de "vi m� f� v�re familier". Og de jobber. De jobber hardt. Men det betyr ikke at det de jobber rett.

]]> Alt for mange p� denne planeten har ikke s� alt for mange valgmuligheter. Men hvis disse gutta f�r fortsette sitt virke vil torskebestanden i Barentshavet, den siste sunne torskebestanden i verden, ogs� kollapse slik alle andre allerede har gjort. Hvis skip som Murtosa f�r rovfiske p� verdens hav, vil det ikke v�re noe igjen til de samme barna mannskapet ombord n� pr�ver � f�.

Smutthullet er egentlig ikke et lovl�st omr�de. Det er underlagt NEAFC. Denne organisasjonen gir ut kvoter til sine medlemsland, og medlemslandene skal f�lge NEAFCs regelverk. Portugal er et medlemsland. Togo er det ikke. De lurer loven ved � seile under bekvemlighetsflag. De er portugisere og hadde de seilt portugisisk flagg ville det de gj�r v�re klart lovstridig. Hadde de fisket utenfor Togo s� hadde det v�rt greit.

Det var en hard aksjon. Vi bordet skipet med stiger og kom fort med Hurricane, en av v�re lettb�ter med 200 hestekrefters motor. Dette var eskaleringen. Tidligere p� dagen hadde kampanjelederne v�rt ombord, p� rolig vis og etter avtale entret inn losinngangen. Kampanjen v�r ble grundig forklart og de fikk et ultimatum om � avbryte fisket og forlate omr�det, noe de ikke gjorde. Kapteinen visste godt hva vi gjorde der, vi hadde vennlig tone med deler av mannskapet, og de hadde en veldig trivelig hund ombord som het Max. Max satte seg ogs� p� nettet sammen med oss.

"You are the pirates", insisterte kapteinen, "boarding my ship for your f**king TV-show". Kapteinen roet seg egentlig aldri helt ned, men med mannskapet fikk vi etterhvert meget god kontakt. De holder seg ute p� havet m�nedsvis i strekk, og det var nok en morsom opplevelse for dem tross at vi forstyrret dem i deres arbeid. Og vi, selvf�lgelig, hadde noen ekstremt vakre kvinner med oss. Det er fordi skj�nnheten kommer innnfra og alle Greenpeacere er vakre s�nn sett. Til og med Dima, v�r store, h�rete, russiske kampanjeleder utstr�ler noe vakkert, langt der inne. Poenget er, etter noen timer, begynnte vi � legge merke til at mannskapet ble mer og mer nydusjet og nybarberte. Skjeggete menn kom plutselig ut med knivskarpe skinnskjegg og fancy sm� hakeskjegg. Og blunke til jentene, det kunne de.

- Christian

P� vei inn til Kirkenes

P� vei inn til Kirkenes i et fantastisk solskinn. Selv om temperaturen har falt betraktelig i l�pet av natten er det fremdeles en liten anelse sommer her. Og restene av Katarina som skulle n� oss i l�pet av natten har ogs� latt vente p� seg. S� bortsett fra at vi ikke har sett en eneste oljetanker p� fire dager s� har seilasen v�rt som en dr�m.

]]> Men dette med at vi ikke har m�tt en eneste oljetanker p� fire d�gn stusser vi litt over. Vi vet jo at det i snitt g�r �n om dagen og at trafikken er �kende. Og med tanke p� dagens situasjon i oljemarkedet ville man tro at det ville v�re mer trafikk og ikke mindre? Teoriene rundt dette har selvsagt v�rt mange, men jeg tror at vi selv er litt av �rsaken til at vi ikke har funnet �n eneste oljetanker p� den minste lovlige avstanden fra land, nemlig 12 nautiske mil.

I april i �r hadde vi nemlig flere aksjoner mot oljetankere utenfor Lofoten. Vi kalte dem opp p� radio, forklarte hvor s�rbar kysten var og hvor d�rlig beredskap som fantes hvis et uhell skulle skje. Og resultatet var at alle oljetankere som vi m�tte la seg pent og pyntelig ut p� 35 til 50 nautiske mil fra land. Og jeg tror at siden dette virket s� lett - bare kalle dem opp og sp�rre pent om de vil v�re s� snille � seile lenger ut - s� har kystvakta begynt � gj�re det samme.

Jeg h�per at hver eneste tankskip som kommer inn i norsk farvann f�r en hyggelig telefon fra den norske kystvakta hvor de blir forklart situasjonen med den d�rlige oljevernberedskapen og s�rbare kysten og at de bli spurt pent om � seile lenger ut. Og �rsaken til at vi ikke har m�tt ett eneste tankskip p� 12 nautiske mils grensa p� fire dager at de faktisk gj�r det.

S� i mangel p� andre bevis kaller jeg det for en liten kampanjeseier for Greenpeace.

- Martin

Folket bryr seg likevel!

Noen av de siste sp�rreunders�kelsene vi har sett referert til i media har vist at opp mot 90% av befolkningen i nord er for oljeboring i Lofoten og Barentshavet. Heldigvis viser v�r nyeste landsomfattende sp�rreunders�kelse, utf�rt av Visendi for Greenpeace, at bare 10% av befolkningen mener at oljeboring er viktigere enn milj�hensyn. Dette viser at debatten om oljeboring er overmoden for � bevege seg opp p� et litt h�yere plan.

]]> N�r vi ser n�yere p� tallene i v�r unders�kelse viser det seg at nesten halvparten av de spurte mener at naturvern er viktigst. 37% mener milj�hensyn og oljeboring er like viktig. Bare 10% mener at oljeboring er viktigst. Dette viser at saken ikke bare er sort eller hvit, for eller i mot. Politikerne som har satt i gang den Helhetlige Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet m� la denne f� g� sin gang slik at vi kan f� definert og beskyttet de mest s�rbare og �kologisk viktige omr�dene og etablert petroleumsfrie soner. La oss bevege oss opp av oljesumpen og f� fram flere nyanser i debatten n�!

- Martin

Nordkapp

Nordkapp er et av Norges mest kjente turistm�l med flere hundre tusen bes�kende hvert �r. Vi reiste ut til Europas nordligste punkt for � snakken med turister og sp�rre dem om hva de syntes om oljeboring i omr�det.

Se Quicktime filmklipp

Manskapet

Ombord p� Esperanza...

]]>

Manskapet i april 2005

Honnigsv�g p� hodet

Selv om jeg ikke er s� veldig godt kjent med livet i Honnigsv�g resten av �rets tolv m�neder, vil jeg tro at den kommende uke vil v�re av de mer hektiske. Kystvakt, sivilforsvar, hjelpemannskaper, sykehus og andre offentlige etater; ikke bare fra Norge, men ogs� fra Sverige, Finland, Russland og Storbritannia skal delta i den st�rste sivilt ledede �velsen i Norge noen sinne � Barents Rescue 2005.

]]> Utgangspunktet for �velsen er at et cruiseskip har et par eksplosjoner om bord, mister man�vreringsmuligheter og kolliderer med et stort tankskip. Resultatet er mange s�rede, drepte og et stort oljes�l. Mer enn seks skip og 20 helikoptre skal delta i �velsen. Til � illustrere oljes�let skal det brukes popcorn � jeg h�per virkelig at de har en stor kjele � de hadde v�rt artig � visst hvor mange tonn de trenger for � f� det til � bli et �realistisk� oljes�l.

Selv om popcorn vitsene har florert p� skipet de siste dagene er det viktig � v�re klar over fakta: Tanktrafikken fra russiske havner vil �ke dramatisk de neste �rene. I 2002 var det 166 store tankskip som passerte Nordkapp - i 2015 er det estimert et minimum p� 650! I tillegg har vi den mulige trusselen fra oljeboring i Barentshavet og alt det den kan f�re med seg av s�l og �kt trafikk.

Barentshavet og kysten av Finnmark er veldig s�rbar for oljes�l; la oss h�pe at myndighetene etter denne �velsen innser de begrensede mulighetene man har til � stoppe et oljes�l og velger � v�re f�re var enn bestandig for sene.

Hjelms�y

Noe av det som vi skal gj�re her oppe er � dokumentere den flotte naturen i Finnmark. En av grunnene til at dette er viktig er at med en ukritisk oljeutbygging i Barentshavet og mangelfull beredskap i forhold til oljekatastrofer vil denne vakre kysten v�re i fare.

]]> Her er Esperanza foran klippeveggen ved Hjelms�y.

Dette er den nedlagte bygda Sandvikv�r p� Hjelms�y. For omtrent 10 �r siden fikk de som bodde her betalt av de norske myndighetene for � flytte til fastlandet.

N�rbilde av det som er igjen av brygga p� Sandvikv�r.

Fuglefjellet p� Gjesv�rstappan er et av de st�rste i Nord Europa. Her har krykkjer samlet seg til et morgenm�te p� en klippe i solsteiken.

Her st�r noen sj�fugler og koser seg i aftensolen. Denne type skj�r og holmer kan bli fullstendig dekket av olje ved et utslipp.

Det er mye skarv p� Gjesv�r, i tillegg til lundefugler, hav�rn og mange andre typer fugl. Selv om lundefuglene hadde dratt f�r vi kom nordover, er det om v�ren ca. 200 000 par som hekker i omr�det.

Vi fikk ogs� bes�k av hav�rn men vi bes�kte fuglefjellet p� Gjesv�r. Ikke bare �n eller to, men 10 stykker s� vi i luften samtidig.En av de lokale fiskerne talte i v�res 22 hav�rner i luften p� �n gang.

Skarv og krykkjer i fin flyt over havflaten. Rett i horisonten her vil det om noen uker st� en oljerigg og pr�vebore etter olje p� Goliat-feltet.

Miguel and Steve, manskap fra Esperanza.

Hurtigruta p� vei nordover fra Troms� med turister og andre reisende. Nordkapp er et av de mest kjente turistm�lene i Norge med flere hundre tusen turister p� bes�k hvert �r. Lurer p� hva turistene synes om � f� oljerigger i horisonten?

Dis mellom to av �yene p� Gjesv�r.

Soloppgang p� S�r�ya. Noen ganger er ikke denne jobben s� ille...

Her ligger noen av oss og dupper i vannet p� Goliat-feltet med Norge i bakgrunnen. N�r man vet at dette er et av de mest s�rbare omr�dene langs hele norges kyst samtidig som det er et av de viktigste omr�dene i Barentshavet for fiske; virker det ikke ganske meningsl�st � tillate boring her?

Til det italienske oljeselskapet som skal bore her vil jeg bare sitere Monty Python: ROMANS GO HOME!

- Martin Norman

Bred allianse mot risikabel oljevirksomhet

Esperanza har kurs for land igjen etter en vellykket markering p� oljefeltet Goliat tidlig i dag morges. I snart et d�gn har jeg og andre representanter for organisasjoner i Alliansen Stopp Goliat v�rt med Greenpeace-skipet p� tokt i Barentshavet. F�rst n� har jeg virkelig skj�nt hvor n�r land dette oljefeltet faktisk ligger. En oljeulykke p� Goliat vil f� kjempekonsekvenser for kysten av Finnmark, som vi n� har kurs mot.

]]> Klokka n�rmer seg ett, men for oss ombord har dagen allerede vart en stund. Litt over klokka seks i dag tidlig kom vi til stedet der Eni skal bore den f�rste av i alt tre planlagte leitebr�nner denne h�sten. Der hoppa vi like godt i vannet. Ved � plassere ut fire skilt som sa "oljerigg forbudt" erkl�rte vi omr�det Goliat-feltet ligger i for Norges f�rste "petroleumsfrie omr�de". Fra min plass i gummib�ten som farter rundt mellom de flytende demonstrantene har jeg hele tiden god sikt inn mot land. N�rmeste punkt er Ing�ya, seks og en halv mil unna. 36 timer vil det ta f�r oljen fra en ulykke her ute n�r fram til landet jeg ser der inne. Da vil katastrofen v�re et faktum. Vi kan jo h�pe at det ikke skjer. Eller vi kan s�rge for � v�re p� den sikre siden, ved � si nei til oljevirksomhet i dette s�rbare omr�det.

For � stoppe det risikable oljeprosjektet Goliat har milj�bevegelsen dannet en bred allianse. Selv er jeg nestleder i Natur og Ungdom (NU), en av organisasjonene som tok initiativ til alliansen. Vi har jobbet mot oljevirksomhet i Barentshavet i over ti �r. I tillegg til NU og Greenpeace best�r Alliansen Stopp Goliat av de �vrige norske milj�organisasjonene og alle landets ungdomspartier unntatt de to lengst til h�yre. Ogs� organisasjoner som Changemaker og Norges Bygdeungdomslag er tilsluttet, til sammen har alliansen 19 medlemmer. Felles for disse noks� ulike organisasjonene er at vi sier nei til oljevirksomhet p� Goliat-feltet, og krever at de mest s�rbare havomr�dene i Norge gj�res "petroleumsfrie" - det vil si at de vernes mot all olje- og gassvirksomhet.

Demonstranter og forbuds-skilt er oppe av vannet . Om en times tid legger Esperanza til kai i Hammerfest. Finnmark er i valgkamp-stemning, og politikere fra flere partier overbyr hverandre i antall arbeidsplasser de vil skape med �kt olje- og gassvirksomhet i fylket. Jeg vil anbefale dem � ta seg en tur til stedet der Barentshavets eneste oljefunn s� langt er gjort. Er det disse kystn�re og s�rbare omr�dene vi skal risikere for � strekke det norske oljeeventyret ut enda noen ti�r? Eller er det p� tide � satse fornybart?

B�rd Lahn
Nestleder
Natur og Ungdom

Protest mot Enis oljeboring p� Goliat-feltet 1. september

Den 1. september skal Greenpeace-skipet Esperanza til Goliat-feltet sammen med milj�verngrupper, ungdomspolitikere, fiskere og andre som vil markere motstand mot denne kystn�re oljeboringen.

For dem med fiskeb�t eller st�rre fritidsb�t: M�t opp i Hammerfest den 31. august sammen med oss for � fortelle norske stortingspolitikere som vil ta en slik sjanse med v�r s�rbare natur at dette er noe vi ikke vil bli med p�. Det m� settes grenser for norsk oljeutvinning i de mest s�rbare omr�der!

Norske myndigheter har gitt den Italienske oljegiganten Eni utslippstillatelse for boring av tre br�nner p� Goliat-feltet i Barentshavet, p� tross av at forskerne klassifiserer omr�det som sv�rt s�rbart. Feltet ligger sv�rt n�r de mest s�rbare og verdifulle delene av Finnmarkskysten, med fuglefjell og viktige gyteomr�der for fisk.

]]> Enis tillatelse innbefatter boring i 130 dager mellom 1.september og 15. januar. Milj�vernbevegelsen og andre interessegrupper i Stopp-Goliat alliansen skal v�re p� plass p� Goliat-feltet (71�16�4,8��N, 22�6�46,8��E) den 1. september for � kreve at:

Oljefeltet Goliat ikke bygges ut.

En helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet m� v�re p� plass f�r man vurderer om oljeselskapene skal kunne slippe til i Barentshavet.

Det opprettes petroleumsfrie omr�der i havomr�dene fra Lofoten og nordover.

Det m� legges til rette for utvikling av milj�vennlige n�ringer som kan gj�re oss mindre avhengig av fossil olje og gass i fremtiden.

Derfor skal man ikke bygge ut Goliat!
Barentshavet er et fantastisk rikt havomr�de. Men det er ogs� uhyre s�rbart. Her m�ter n�ringsrike arktiske havstr�mmer de varme havstr�mmene fra s�r. Dette gir en voldsom planktonproduksjon og dermed et yrende liv. V�re viktigste fiskeslag vokser opp her og skaper grunnlaget for Norges nest st�rste eksportn�ring. Mange s�rbare og sjeldne sj�fuglarter lever av fisken og hekker langs Troms- og Finnmarkskysten. Der finner vi ogs� artsrike bunnsamfunn som korallrev og tareskoger. Et velfungerende �kosystem er en forutsetning for alle naturbaserte n�ringer og lokalsamfunn i regionen.

Kulde og tidvis ekstremt v�r gj�r b�de oljevirksomhet og opprydding etter ulykker i Barentshavet sv�rt utfordrende. Selv om moderne teknologi kan redusere utslipp av olje- og kjemikalier fra oljevirksomhet, finnes det ingen garanti mot uhell og ulykker i forbindelse oljeleting, oljeutvinning og transport av olje langs kysten. Dette har allerede skjedd tre ganger med Eirik Raudes boringen denne v�ren.

Goliat er det f�rste funnet av olje s� langt nord som det kan v�re l�nnsomt � utvinne. Men Goliat ligger midt i oppvekst- og gyteomr�det for Norges viktigste fiskeslag. Skjer det en st�rre ulykke, vil store natur- og milj�verdier bli �delagt. Fiskeegg og fiskelarver er sv�rt s�rbare for oljeforurensing. Selv �rsm� oljedr�per i fj�rdrakten er nok til � ta livet av sj�fugl. Kommer olje inn til kysten trues alt liv i fj�ra. Dette kan vi ikke risikere. V�rforholdene gj�r at sjansen for en ulykke er st�rre enn p� andre deler av norsk sokkel. De beregningene som er gjort til n�, viser at det statistisk sett blir et stort oljeutslipp i omr�det hvert �ttende �r hvis det �pnes for petroleumsvirksomhet. Goliat-feltet ligger sv�rt n�r land. Et oljeutslipp fra feltet vil bruke mindre enn to d�gn p� � n� inn til land. Dette er omtrent den tiden det tar � starte en redningsoperasjon.

Ta gjerne kontakt med Greenpeace om arrangementet: Martin Norman, 93 05 00 53

Esperanza avslutter Lofot-tur i Bod�, med toll p� bes�k

Etter tre uker i Lofoten og Vester�len avsluttes rundreisen med Greenpeace-skipet Esperanza for denne gang i Bod�. Skipet reiser videre til Skottland onsdag 27.april.

Siste dag p� turen ble noe underlig. F�rst fikk vi bes�k av tollere som ila oss bot p� 25.000 p� grunn av at en faks ikke var sendt i rett tid, og at noe �l og tobakk ikke var forskriftsmessig nedl�st. Boten ble betalt umiddelbart og vi beklager forholdet. Tollregler er kompliserte saker.

]]> Senere p� dagen kom ca 20 tollere og politifolk tilbake for � gjennomf�re et �rutinemessig narkotikas�k� om bord, som del av en samling for narkotikahunder fra hele regionen. Vi f�lte oss noks� kriminalisert, og mange av de bes�kende om bord opplevde situasjonen ganske ubehagelig. Tollerne hadde ingen spesiell grunn til � gjennoms�ke v�rt skip, og fant heller ingen ulovlige stoffer om bord. For oss var bes�ket i s� m�te en god bekreftelse p� at nulltoleransen for narkotiske stoffer er reell. Greenpeace er en seri�s organisasjon som driver seri�st milj�vern.

Under rundreisen i Lofoten har vi satt s�kelys p� hvor viktige, verdifulle, unike og s�rbar havomr�dene i denne regionen er. Millioner av sj�fugl hekker her hvert �r. Torsken i Lofoten og Barentshavet er verdens siste, store gjenv�rende torskebestand. Dette er verdier som kanskje ikke er kjent nok engang for nordmenn flest, eller politikere i sentrale posisjoner. Vi h�per den �kte nasjonale og internasjonale oppmerksomheten om omr�det bidrar til at norske myndigheter og beslutningstakere blir mer forsiktige enn f�r med � utsette disse omr�dene for un�dig risiko.

Ett konkret resultat av turen er at Fiskermininister Ludvigsen har bekreftet at de vil gi arbeidet med � f� tanktrafikken lengre ut fra den s�rbare kystlinjen h�y prioritet, og at de vil sende s�knad om � gi havomr�dene i Lofoten og Barentshavet PSSA-status. Dette er viktige skritt. Vi har ingen tid � miste. Veritas leverte sin rapport hvor de anbefalte PSSA-status for disse omr�dene for mer enn to �r siden.

Det virker ogs� som om v�rt bes�k har vekket fornyet interesse for oljeboringssp�rsm�let i Lofoten og Vester�len. En rekke personer vi har v�rt i kontakt med har bekreftet sterk motstand mot oljeplanene. Flere fiskere har diskutert mulighetene for demonstrasjoner om det kommer oljerigger oppover, og Lofotposten kritiserte p� lederplass regionens politikere for � v�re for utydelige om oljeboring.

Parallelt med arbeidet med tanktrafikk, kystfiske oljeboring har vi ogs� brukt noe tid p� � studere havbunn med undervannskamera. Dette har gitt interessante resultater.

Greenpeace vil fortsette arbeidet med � sette s�kelys p� verdiene og utfordringene i denne regionen ogs� etter at Esperanza har reist videre for nye oppdrag.

Vi avslutter h�ndhevelse av oljetankfri sone

Vi avslutter i dag h�ndhevelsen av �oljetankfri sone� utenfor Lofoten og Vester�len. Vi har v�rt en uke p� havet, og vil n� g� til Bod�. Vi h�per myndighetene vil ta over ansvaret for � holde tanktrafikken lengst mulig ut fra denne s�rbare kysten. En slik seilingsled vil �ke seilingstiden marginalt, men styrke sikkerheten betraktelig.

]]> Vi synes fors�ket med � f� tanktrafikken til � g� lengre ut har v�rt sv�rt vellykket. Alle de fire oljetankfart�yene som har passert omr�det siden vi etablerte den oljetankfrie sonen utenfor Lofoten og Vester�len p� s�ndag har akseptert v�re oppfordringer om � holde st�rre avstand til denne s�rbare kystlinjen. Vi har ogs� f�tt positive tilbakemeldinger fra folk og organisasjoner i omr�det.

Tirsdag aksepterte den svenske tankeren Bro Juno umiddelbart Greenpeace sin oppfordring om � holde seg 50 nautiske mil fra kysten, og la kursen kraftig om. Torsdag formiddag godtok den tyske oljetankeren Weichelstern � g� 50 mil ut fra Lofoten og Vester�len, etter noen tids samtale over radio. L�rdag morgen valgte ogs� den norske tankeren Bregen � holde st�rre avstand til kysten. Sent l�rdag kveld bekreftet det Bahamas-registrerte tankskipet Stena Confidence, som allerede gikk 25 sj�mil fra kysten, via satellittelefon at ogs� de ville �ke avstanden til Lofoten. Oljetankeren med 100.000 tonn olje om bord la kursen ytterligere ut fra kysten raskt etter samtalen.

Resultatene fra v�r kontakt med passerende tankskip viser at bransjen er villig til � f�lge strengere reguleringer om det h�ndheves med tilstrekkelig autoritet. I en overgangsperiode mener vi Kystvakten b�r benyttes til � oppfordre risikotrafikken om � g� lengre ut. Norge b�r ogs� ta direkte kontakt med rederiene som trafikkerer strekningen.

Dersom risikotrafikken m�tte holde 50 nautiske mils avstand fra kysten hele veien fra Kirkenes til R�st, ville dette �ke seilingstiden med mindre enn �tte timer fra Murmansk til Rotterdam. Det er derfor ingen gode grunner til at farlig skipstrafikk skal kunne fortsette � g� s� n�r kyten som den gj�r i dag.

Greenpeace forlanger full slepeb�tdekning langs kysten og at forh�ndsdefinerte seilingsleder for farlig trafikk blir opprettet minst 50 nautiske mil fra s�rbare kystlinjer. Greenpeace mener ogs� at hele havomr�det Lofoten-Barentshavet b�r erkl�res PSSA (s�rlig s�rbart havomr�de) under FNs Sj�fartsorganisasjon IMO. Slik status vil tvinge alle skip til � respektere omr�dets s�rbarhet og f�lge p�lagte seilingsleder langt ut fra kysten, samtidig som det gir Norge mulighet til � p�legge skipsfarten i omr�det egne krav til skipstype, standarder, mannskap, trening og rapporteringsrutiner, f�r de f�r seile med farlig last langs kystlinjen.

Ogs� Kystfiskarlaget og Norges Fiskarlag mener tanktrafikken m� g� lengre ut fra kysten for � redusere forurensingsfaren og risikoen for kollisjon med fiskefart�y. Dessverre somler regjeringen med � gi omr�det den beskyttelsen mot farlig skipstrafikk som det fortjener. En rapport fra Veritas p� oppdrag fra Milj�verndepartementet anbefalte allerede i februar 2003 at Lofoten og Barentshavet burde f� PSSA-status.

PSSA-status for dette omr�det b�r v�re en naturlig del av den Helhetlige Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Vi forventer at regjeringen sender s�knad om dette umiddelbart. Det haster ogs� med strakstiltak. Tanktrafikken m� lengre ut og slepeb�tene m� v�re p� plass b�de sommer og vinter.

Forrige uke etablerte om lag 400.00 par lundefugl seg p� R�st ytterst i Lofoten. En oljetankerulykke p� denne �rstiden kan �delegge bestanden. If�lge oljedriftsberegninger fra Kystverket kan en slik ulykke dekke hele Lofotkysten med olje p� f� dager.

- Truls Gulowsen

Dykking p� havet 2

Etter at undervannskameraet ble �delagt fikk vi mer tid til � overv�ke tanktrafikken i omr�det. Dette var en interessant erfaring, og ale tankskipene vi kontaktet fulgte oppfordringen om � g� lengre ut fra denne s�rbare kysten. Vi h�per n� regjeringen og Kystvakten vil f�lge opp saken.

I mellomtiden brukte Franck og mannskapet om bord alt de hadde av kreativitet, og klarte � sette sammen et �hjemmelaget� undervannskamera som vi kunne senke ned til havbunnen med to kabler. Den ene kabelen er festet til en stor trommel-vinsj om bord, som holder en tung kasse.

]]> Kassen stabiliserer kameraet i den sterke str�mmen som er her ute. Den andre kabelen g�r ogs� til kassen, men derfra videre til kameraet. Vi m� st� p� dekk og dra denne kabelen opp og ned n�r vi driver over havbunnen med kassen og kameraet. Det er ganske tungt arbeid, men det g�r, og det er veldig spennende � se p� videoskjermen hva som dukker opp der nede.

Egentlig burde vi hatt et moderne ekkolodd som kunne fortalt oss mer enn det vi har om bord om hvordan havbunnen ser ut, men det har vi ikke. Vi er ogs� n�dt til � drive over omr�det vi vil kartlegge, ettersom vi ikke kan holde skipet stabilt i posisjon under disse forholdene. Alt dette gj�r korall- og havbunnsfotograferingen ganske mye vanskeligere enn p� ordentlige forskningsskip, men det g�r.

En gang kom vi over en ganske bratt skr�ning som tydeligvis ikke var blitt utsatt for bunntr�ling. Livet her var helt annerledes enn de fleste andre havbunnsomr�dene vi har svevd over med kameraet v�rt, vi s� bl� og r�de svamper, mye forskjellig sm�fisk mellom steinene og skjell, og andre filter- organismer. Men vi har ikke funnet noen store korallrev hittil. Kanskje ikke s� rart n�r vi bare s� vidt rekker ned til 200 meter med det nye oppsettet v�rt, og vi bare ser havbunn i ca 30 cm bredde��

I begynnelsen brukte vi Havforskningsinstituttets oversikt over rapporterte, men ikke verifiserte korallrev som utgangspunkt for � se etter koraller. De fleste av disse lokalitetene l� imidlertid for dypt for oss, og vi ville aller helst finne noen helt nye. Etter hvert fant vi ut at det var markert korall-forekomster p� sj�kartet ogs�, basert p� dybderegistreringer fra 1910-1920. Nord og vest for And�ya fant vi en rekke slike noteringer. Noen var i dype skr�ninger der det er sannsynlig � finne Lophelia-rev, mens var registrert oppe p� flatere banker. Dette har sannsynligvis dreid seg om ulike buskkoraller og liknende. Vi ble ganske entusiastiske og gledet oss til � se hva som var igjen av disse. Imidlertid fant vi dessverre ingen spor av korall p� noen av s�kene vi gjorde over slike banker heller. Men vi fant plenty av tr�lmerker som snudde steiner og gr�fter i havbunnen.

N� pakker vi sammen sakene. Vi skal av i Bod�, og skipet skal videre, til Skottland denne gang. Vi h�per Havforskningsinstituttet kan f� mulighet til � studere havbunnen her oppe mer effektivt enn vi klarte, og at ogs� havbunnsverdier som enn� ikke er kartlagt kan bli beskyttet. Det finnes mye spennende, verdifullt og rart der nede. Jeg er overbevist om at det verken er tilfeldig eller uten hensikt. Det b�r ikke bli �delagt bare fordi det er vanskelig � finne.

- Truls

Nina p� R�st

Nina p� R�st
Nina Pedersen, 26, R�st.

Nina er f�dt og oppvokst p� R�st. Hun trives godt i dette isolerte og naturn�re samfunnet ute i havgapet der nesten alt dreier seg om fisk eller sj�fugl. I tillegg til fisk og t�rrfisk er R�st ber�mt for lundefuglkoloniene lengre ute i �ygruppen, der om lag 400.000 par lundefugl kommer inn for � hekke i april hver v�r.

]]> Selve fisket er stort sett forbeholdt menn, men nesten alle de 600 innbyggerne p� R�st jobber med fisk p� en eller annen m�te, hvertfall i sesongen. Det er likevel vanskeligere for kvinnene � f� jobb enn for menn, s� litt for mange kvinner m� flytte fra �ya, forteller Nina. Selv har hun jobb p� fiskemottaket Glea. Under Lofotfisket i vinter var det p� det meste 580 sm� kystfiskeb�ter fra hele Norge i havna p� R�st. Da var det mye � gj�re, men ogs� mye liv.

Nina m� le n�r vi sp�r hvordan det er � f� seg mann her ute. � Jeg har jo vokst opp sammen med dem alle sammen, ler hun. Hun fant mann i Bod� og ham med seg til R�st. Hvordan ektemannen har taklet overgangen fra Nordlands hovedstad til denne flate, forbl�ste, friske og eksotiske �ya vet vi ikke, men h�per det g�r bra. Frisk luft og nok t�rrfisk er det hvertfall, og vel verdt et bes�k, kanskje s�rlig utenom sommersesongen da det visstnok er smekkfullt av turister her.