« Folket bryr seg likevel! | Hjem | Aksjon i Barentshavet »

September 15, 2005

På vei inn til Kirkenes

MartinPå vei inn til Kirkenes i et fantastisk solskinn. Selv om temperaturen har falt betraktelig i løpet av natten er det fremdeles en liten anelse sommer her. Og restene av Katarina som skulle nå oss i løpet av natten har også latt vente på seg. Så bortsett fra at vi ikke har sett en eneste oljetanker på fire dager så har seilasen vært som en drøm.

Men dette med at vi ikke har møtt en eneste oljetanker på fire døgn stusser vi litt over. Vi vet jo at det i snitt går én om dagen og at trafikken er økende. Og med tanke på dagens situasjon i oljemarkedet ville man tro at det ville være mer trafikk og ikke mindre? Teoriene rundt dette har selvsagt vært mange, men jeg tror at vi selv er litt av årsaken til at vi ikke har funnet én eneste oljetanker på den minste lovlige avstanden fra land, nemlig 12 nautiske mil.

I april i år hadde vi nemlig flere aksjoner mot oljetankere utenfor Lofoten. Vi kalte dem opp på radio, forklarte hvor sårbar kysten var og hvor dårlig beredskap som fantes hvis et uhell skulle skje. Og resultatet var at alle oljetankere som vi møtte la seg pent og pyntelig ut på 35 til 50 nautiske mil fra land. Og jeg tror at siden dette virket så lett - bare kalle dem opp og spørre pent om de vil være så snille å seile lenger ut - så har kystvakta begynt å gjøre det samme.

Jeg håper at hver eneste tankskip som kommer inn i norsk farvann får en hyggelig telefon fra den norske kystvakta hvor de blir forklart situasjonen med den dårlige oljevernberedskapen og sårbare kysten og at de bli spurt pent om å seile lenger ut. Og årsaken til at vi ikke har møtt ett eneste tankskip på 12 nautiske mils grensa på fire dager at de faktisk gjør det.

Så i mangel på andre bevis kaller jeg det for en liten kampanjeseier for Greenpeace.

- Martin

Posted by Irene at September 15, 2005 03:02 EM

Trackback Pings

TrackBack URL for this entry:
http://weblog.greenpeace.org/cgi-bin/mv/mt-tb.cgi/797