« På vei inn til Kirkenes | Hjem | Vi trenger flere kondomer! »
September 20, 2005
Aksjon i Barentshavet

Se video fra aksjonen(Windows Media)
"How can we break the f**king law, when there is no f**king law", skrek kapteinen på trålerne Murtosa til oss mens vi satt på trålen ombord på skipet hans. Bare fordi det finnes et smutthull, et lovløst område, betyr ikke at å tråle uten kvoter er det rette å gjøre, prøvde vi å forklare til ham og hans portugisiske mannskap. "Vi må arbeide", svarte de "vi må fø våre familier". Og de jobber. De jobber hardt. Men det betyr ikke at det de jobber rett.
Alt for mange på denne planeten har ikke så alt for mange valgmuligheter. Men hvis disse gutta får fortsette sitt virke vil torskebestanden i Barentshavet, den siste sunne torskebestanden i verden, også kollapse slik alle andre allerede har gjort. Hvis skip som Murtosa får rovfiske på verdens hav, vil det ikke være noe igjen til de samme barna mannskapet ombord nå prøver å fø.
Smutthullet er egentlig ikke et lovløst område. Det er underlagt NEAFC. Denne organisasjonen gir ut kvoter til sine medlemsland, og medlemslandene skal følge NEAFCs regelverk. Portugal er et medlemsland. Togo er det ikke. De lurer loven ved å seile under bekvemlighetsflag. De er portugisere og hadde de seilt portugisisk flagg ville det de gjør være klart lovstridig. Hadde de fisket utenfor Togo så hadde det vært greit.
Det var en hard aksjon. Vi bordet skipet med stiger og kom fort med Hurricane, en av være lettbåter med 200 hestekrefters motor. Dette var eskaleringen. Tidligere på dagen hadde kampanjelederne vært ombord, på rolig vis og etter avtale entret inn losinngangen. Kampanjen vår ble grundig forklart og de fikk et ultimatum om å avbryte fisket og forlate området, noe de ikke gjorde. Kapteinen visste godt hva vi gjorde der, vi hadde vennlig tone med deler av mannskapet, og de hadde en veldig trivelig hund ombord som het Max. Max satte seg også på nettet sammen med oss.
"You are the pirates", insisterte kapteinen, "boarding my ship for your f**king TV-show". Kapteinen roet seg egentlig aldri helt ned, men med mannskapet fikk vi etterhvert meget god kontakt. De holder seg ute på havet månedsvis i strekk, og det var nok en morsom opplevelse for dem tross at vi forstyrret dem i deres arbeid. Og vi, selvfølgelig, hadde noen ekstremt vakre kvinner med oss. Det er fordi skjønnheten kommer innnfra og alle Greenpeacere er vakre sånn sett. Til og med Dima, vår store, hårete, russiske kampanjeleder utstråler noe vakkert, langt der inne. Poenget er, etter noen timer, begynnte vi å legge merke til at mannskapet ble mer og mer nydusjet og nybarberte. Skjeggete menn kom plutselig ut med knivskarpe skinnskjegg og fancy små hakeskjegg. Og blunke til jentene, det kunne de.
- Christian
Posted by Irene at September 20, 2005 10:46 FM
Trackback Pings
TrackBack URL for this entry:
http://weblog.greenpeace.org/cgi-bin/mv/mt-tb.cgi/801