« Dykking på havet 2 | Hjem | Esperanza avslutter Lofot-tur i Bodø, med toll på besøk »
April 25, 2005
Vi avslutter håndhevelse av oljetankfri sone
Vi avslutter i dag håndhevelsen av ”oljetankfri sone” utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi har vært en uke på havet, og vil nå gå til Bodø. Vi håper myndighetene vil ta over ansvaret for å holde tanktrafikken lengst mulig ut fra denne sårbare kysten. En slik seilingsled vil øke seilingstiden marginalt, men styrke sikkerheten betraktelig.
Vi synes forsøket med å få tanktrafikken til å gå lengre ut har vært svært vellykket. Alle de fire oljetankfartøyene som har passert området siden vi etablerte den oljetankfrie sonen utenfor Lofoten og Vesterålen på søndag har akseptert våre oppfordringer om å holde større avstand til denne sårbare kystlinjen. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra folk og organisasjoner i området.
Tirsdag aksepterte den svenske tankeren Bro Juno umiddelbart Greenpeace sin oppfordring om å holde seg 50 nautiske mil fra kysten, og la kursen kraftig om. Torsdag formiddag godtok den tyske oljetankeren Weichelstern å gå 50 mil ut fra Lofoten og Vesterålen, etter noen tids samtale over radio. Lørdag morgen valgte også den norske tankeren Bregen å holde større avstand til kysten. Sent lørdag kveld bekreftet det Bahamas-registrerte tankskipet Stena Confidence, som allerede gikk 25 sjømil fra kysten, via satellittelefon at også de ville øke avstanden til Lofoten. Oljetankeren med 100.000 tonn olje om bord la kursen ytterligere ut fra kysten raskt etter samtalen.
Resultatene fra vår kontakt med passerende tankskip viser at bransjen er villig til å følge strengere reguleringer om det håndheves med tilstrekkelig autoritet. I en overgangsperiode mener vi Kystvakten bør benyttes til å oppfordre risikotrafikken om å gå lengre ut. Norge bør også ta direkte kontakt med rederiene som trafikkerer strekningen.
Dersom risikotrafikken måtte holde 50 nautiske mils avstand fra kysten hele veien fra Kirkenes til Røst, ville dette øke seilingstiden med mindre enn åtte timer fra Murmansk til Rotterdam. Det er derfor ingen gode grunner til at farlig skipstrafikk skal kunne fortsette å gå så nær kyten som den gjør i dag.
Greenpeace forlanger full slepebåtdekning langs kysten og at forhåndsdefinerte seilingsleder for farlig trafikk blir opprettet minst 50 nautiske mil fra sårbare kystlinjer. Greenpeace mener også at hele havområdet Lofoten-Barentshavet bør erklæres PSSA (særlig sårbart havområde) under FNs Sjøfartsorganisasjon IMO. Slik status vil tvinge alle skip til å respektere områdets sårbarhet og følge pålagte seilingsleder langt ut fra kysten, samtidig som det gir Norge mulighet til å pålegge skipsfarten i området egne krav til skipstype, standarder, mannskap, trening og rapporteringsrutiner, før de får seile med farlig last langs kystlinjen.
Også Kystfiskarlaget og Norges Fiskarlag mener tanktrafikken må gå lengre ut fra kysten for å redusere forurensingsfaren og risikoen for kollisjon med fiskefartøy. Dessverre somler regjeringen med å gi området den beskyttelsen mot farlig skipstrafikk som det fortjener. En rapport fra Veritas på oppdrag fra Miljøverndepartementet anbefalte allerede i februar 2003 at Lofoten og Barentshavet burde få PSSA-status.
PSSA-status for dette området bør være en naturlig del av den Helhetlige Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Vi forventer at regjeringen sender søknad om dette umiddelbart. Det haster også med strakstiltak. Tanktrafikken må lengre ut og slepebåtene må være på plass både sommer og vinter.
Forrige uke etablerte om lag 400.00 par lundefugl seg på Røst ytterst i Lofoten. En oljetankerulykke på denne årstiden kan ødelegge bestanden. Ifølge oljedriftsberegninger fra Kystverket kan en slik ulykke dekke hele Lofotkysten med olje på få dager.
- Truls Gulowsen
Posted by Irene at April 25, 2005 07:59 EM
Trackback Pings
TrackBack URL for this entry:
http://weblog.greenpeace.org/cgi-bin/mv/mt-tb.cgi/671