1. Ofoten – Tysfjorden – Vestfjorden:
Ekstrem konsentrasjon av miljøverdier. Strømforhold, svært variert sjøbunn og fjordsystemer akkumulerer plankton, som blant annet tiltrekker seg skrei, kysttorsk og hyse for gyting, og sild og spekkhogger for overvintring. Særpreget økologi, sterk kulturtradisjon og drivkraft i Barentshavets økosystem.

2. Røstbanken – Eggakanten – Andfjorden:
Nøkkelområde for livssyklusene til torsk, hyse og sild. Sammen med Vestfjorden er de aller mest sårbare livsstadiene konsentrert i dette området og skaper grunnlag for Lofotfisket, samt hekking og overvintring for en lang rekke sjøfugl langs hele kysten. Den bratte, strømrike Eggakanten gir grunnlag for rikt mangfold av koraller og svamper, (’havets regnskoger’).

3. Tromsøflaket – Lopphavet:
Tromsøflaket er oppsamlingsområde for plankton, larver og yngel av fisk som gyter lenger sør. Dette er kritiske og sårbare utviklingsstadier. Lodde gyter inn mot land. Store svamp- og korallforekomster gir tilhold for flere fiskeslag. Egg, larver og yngel gjør området viktig for sjøfugl, mange med næringssøk ut mot 100 kilometer. Kolonier på Fugleøyene, Loppa, Hjelmsøya og Gjesværstappan utpeker seg.

4. Tanafjorden – Kongsfjorden – Varangerfjorden:
Svært viktige gyteområder for lodde. Store bestander av sjøfugl under hekking, trekk og overvintring. Tana er landets viktigste lakseelv, og Varangerfjorden er eneste øst-arktiske fjord i Norge.

5. Eggakanten:
Møtet mellom kalde og varme vannmasser langs Eggakanten skaper stort produksjonspotensial. Strømmene gjør Eggakanten svært egnet for svamper og korallrev. Revene fungerer som oppvekstområde, skjulested og matfat, og det er vanligvis mer fisk ved slike rev enn utenfor. Revene kan ødelegges av tråling. Blåkveite gyter her.

6. Sør-Barentshavet:
Banker og grunner med høy primærproduksjon og biodiversitet på grunn av polarfronten, hvor atlantiske og arktiske vannmasser møtes. Oppvekstområde for flere sjøfugl, torsk, lodde og hyse.

7. Bjørnøya-området:
Bjørnøya er en unik isolert øy i et høyproduktivt sokkelhav knyttet til polarfronten, iskanten og grunnere banker. Lys og issmelting skaper enorm overflateproduksjon. Høy tetthet av fisk, krill og sjøfugl ved vårbeite øker sårbarheten. Fiskeridirektoratet stenger jevnlig områder rundt Bjørnøya for å beskytte ungtorsk. Oljeforurensing i is skaper meget store problemer.

8. Hopendypet:
Høyproduktivt havområde, spesielt langs polarfronten, iskanten og grunnere banker. Hele regionen og bankene er viktige for sjøpinnsvin, sjøpølse, torsk, hyse, lodde, polartorsk og blåkveite. Mye reker og bardehval i Hopendypet.

9. Svalbard sør:
Viktig høyproduktivt beite- og oppvekstområde for torsk og hyse. Mye reker i Storfjordrenna. Rundt Hopen finnes svært viktige beite- og overvintringsområder for lodde. Iskanten er kjerneområde for pelagiske alkefugler som hekker på Sør-Spitsbergen