Tor Helge mener de mellomstore kystfiskebåtene egentlig er den mest lovende gruppa, men opplever at dagens fiskeripolitikk kontinuerlig underminerer mulighetene for effektiv og lønnsom drift. Han er sterkt kritisk til planene om oljeboring i Lofoten og Barentshavet, og er den av de få som tør å foreslå at snurrevadbåtene bør jages utenfor 12-mila.

- Det er sikkert like mye fisk som før, men den har jo fått et helt annet vandringsmønster. Jeg tror grunnen er at rovfiskere med snurrevad har tatt opp altfor mye av den store gytefisken. De store snurrevadbåtene går rett inn mellom småbåtene, viser ingen hensyn og soper med seg alt. Det er derfor torsken er borte, selv fra steder som Henningsvær. Nå har de kommet til Røst også. De som har små fiskebåter er jo avhengige av at fisken kommer inn til land – det går ikke når den blir stående her ute.

- Snurrevadbåtene blir bare større og større, og de kan gå på nesten ale fiskefelt, selv helt inn til land. Dessuten bruker de snurrevaden som trål, de tauer den bortover, setter ikke lenger passivt og ruller den inne slik den var tenkt. Hvorfor ellers har de 1000-1500 hester i en båt på kanskje 80 fot? Det ødelegger havbunnen, soper med seg alt, alt sammen, og er mye mer effektive enn en vanlig tråler. Få dem ut. Helst utenfor 12-mila også, hvertfall de største båtene, på over 90 fot. Og Kystvakta ligger ved siden av og ser på. Blir dette godtatt av myndighetene?

- Jeg tror ikke torsken i seg selv er truet, det er masse fisk, både her på Røst og ved Finnmark. Trålerne tar mye med ikke så mye at det truer bestanden. Jeg har vært på trål selv, det var pyton, og de hiver jo fisk over bord selv om kontrollørene står og ser på. Fisk under en kilo gir nesten ikke betaling, under to kilo heller nesten ikke noe. Det sier jo seg selv, at om man har stor kapasitet, så kan man jo kaste ut alt det man ikke får beste pris for, og da er det jo naturlig at trålerne dumper mye. Folket om bord på de store trålerne tjener jo ikke penger heller, bare eierne.

Hva mener du om Ludvigsens fiskeripolitikk?

- Ludvigsen er en forbanna stor idiot og sannsynligvis det verste som har skjedd fiskerinorge noen gang. Han har ikke peiling på hva han driver med, selv om han kommer fra et fiskevær. Det er storindustrien han faller for. Tror ikke det er en eneste kystfisker som han har sin velsignelse fra, det tror jeg ikke. Bare hils og si han er en forbanna fjott. Den karen har jeg ikke mye respekt for. Der er det trål og effektivitet og kapital som gjelder.

- Men: hvis jeg plukker kvoten av en 28-foting, og overfører til en pram eller noe, og selger den videre, men beholder båten, kan jeg få gruppe 2-kvote (maksimalkvote) på båten likevel. Det er jo en tanke, det er fullstendig lov, men viser hvor utrolig lite gjennomtenkt systemet er likevel, forteller Tor Helge.

Tor Helge er også kritisk til leveringsavtalene mellom fiskerne og Råfisklaget. Han undrer seg over hvorfor det ikke betales mer for fisk av høyere kvalitet, som for eksempel det som er fanget på juksa og line. – Det er en kjensgjerning at juksa- og linefanget fisk har bedre kvalitet, men vi får likevel dårligere pris. Hvem bestemmer det og hvorfor skal det være sånn? Er det kapitalen det også?, spør han.

Selproblem

Han bytter flere ødelagte kroker på lina. Det er ikke en selvfølge at de tynne fiskesnøret skal sitte godt på den glatte lina, men han har godt håndlag.

- Det samme gjelder selsaken. For en ide å finne på at vi skule invitere turister hit for å skyte sel! Vi er da nok folk på kysten her til at vi kunne skutt den kobben selv, uten å skulle invitere turister for å gjøre det! Jeg skjønner ikke va den mannen tenker på, sier Tor Helge.

- Men selen er et forbanna problem. Den truer med å rasere hele kysten, med kveis og alt. Vi får nesten ikke solgt fisken hjemme. Og det finnes jo nesten ikke steinbit lengre heller. Så den kobben må dere hjelpe oss med å få tatt hånd om. Kanskje dere kan hjelpe oss med dette også? Jeg var på tur mot Vega i sommer, og passerte et lite skjær med 70-80 kobber. Tenk hvor mye sel de spiser om dagen! Om man hadde hatt våpentillatelse kunne man fått bukt med det selv. Eller laksepolitiet kunne skutt mens de var ute på oppsyn, de har jo våpen med seg de. Det er i alle fall bedre enn å invitere turister til Norge på ”drapsafari”, det er jo en vanvittig ide som vel bare tiltrekker seg syke folk. Skyte bare for å skyte, uten å ha noe forhold til det, det blir jo sykt. Men de tjener vel penger de som skal frakte dem rundt. Profitt driver det alt sammen, sukker han.

Hva synes du om planene om å bore etter olje i Lofoten og Barentshavet?

- Oljeboring i Lofoten og Barentshavet synes jeg ikke noe om i det hele tatt. Om det går galt, er det mange flere arbeidsplasser og flere verdier som forsvinner enn de som eventuelt kan bli skapt av oljevirksomhet. Jeg tror ikke Norge i dag har bruk for mer oljeboring, det håves jo allerede in milliarder hver dag på dette. Jeg vil si klart nei til oljeboring i Lofoten og Barentshavet. Jeg tror rett og slett de ikke vet konsekvensene av det selv en gang, om det går galt.

- Jeg synes ikke det er rett at de skal begynne å spille med naturen og det rike havet som vi jo har her. Utslippet i Barentshavet i dag er jo bare en dråpe i havet, men det viser jo at de ikke har kontroll der ute, sier Tor Helge.

- Oljetankerne som går ned langs er en trussel hele gjengen. Vi vet jo at de ikke er i noen fenomenal god stand, de båtene. Trafikken burde gå andre veien kanskje. Vi må i alle fall sørge for at vi har god nok beredskap til å kunne ta var e på dem om det går galt en dag. Fugl, fisk og folk som lever her har ikke råd til en ulykke. Dessuten slippes det jo ut olje fra trafikken der også, de slipper det ut i kjølen og rett på havet. Jeg har sett det selv. Det blir et bra flak.

- Det er skummelt å tenke på at det framtida vår det gjelder, i to forskjellige ender på en måte; det vil si vår framtid, eller Statoil og Shell sin framtid, avslutter Tor Helge Johannesen.