Hva synes du om planene om oljeboring i Lofoten?

- Nei oljeboring, det hører ikke hjemme i Lofoten. Vi har så rike bestander av torsk og sild - og sjøfugl og andre arter, at en ulykke vil kunne få katastrofale følger for miljøet og de små samfunnene her som er avhengige av fisken. For våre etterkommere vil dette ta seg dårlig ut.

- Oljeindustrien sier nullutslipp, men allerede i dag fortalte de på radioen at de har sluppet ut 1500 liter i Barentshavet. Det viser at det med null utslipp er bortkasta. Det er bare et spørsmål om når tid før det store kommer, og da…. Nei oljeboring vil vi ikke ha. Det er masse penger i olje, men jeg tror at fisken er mer fornybar enn olje, og at den vil holde oss i live i mye lengre enn olja. Oljeindustrien bør også holde seg unna Barentshavet. Teknologien er ikke god nok ennå til å garantere nullutslipp i praksis.

- Det er det samme med tankbåtene, man må få dem langt ut fra kysten. Det burde også være mye bedre slepebåtberedskap, som er kraftig nok til å håndtere tankerne hvis ulykken virkelig skulle være ute. - Han Ludvigsen påstår at kystsikkerheten er god. Det er hans om påstår det, men jeg tror nok realiteten er noe helt annet. Jeg vil vel påstå han er litt inhabil i den saken, konkluderer Vebjørn.

- Nasjonalpark til havs er en fin tanke, så lenge fiskerne får fiske der, med streng bevoktning. Etter min mening bør hele kysten innenfor 12 mil være hellig område hvor all ødeleggende aktivitet er forbudt, og under streng bevoktning, sier Vebjørn.

Hvordan ser framtiden ut for kystfisket?

- Her på Røst har det vært masse fisk i år, men på innsiden av Lofoten nesten ingen ting. Så vi måtte emigrere ut hit til Røst. Rovfiske kan være en årsak til at torsken ikke går inn, mange mener det er fordi den store stamfisken blir tatt, sånn at de yngre gytetorsken ikke finner veien inn i Vestfjorden. Men ingen vet, og det kan også skyldes endret saltholdighet i vannet, eller temperaturendringer. Jeg tror ikke overfisket i med trål Barentshavet har skyld i at fisken ikke går inn i Lofoten, sier Vebjørn. Men det er klart at det er et problem når nesten ikke er en enste utenlandsk tråler der oppe har rent mel i fangstdagboka, påpeker han tankefullt.

Vebjørn fisker med line, og bruker mye tid inne i agnbua der han setter reker på fiskekrokene. - Line er et passivt redskap, fisken bestemmer selv om han vil bite på eller ikke, forteller han. Under selve gytingen får de veldig lite gytefisk på kroken, men etter selve gytingen er de sultne igjen og biter ofte på lina. På denne måten unngår de å fange fisken før den har lagt eggene som er grunnlaget for neste generasjon. Andre redskaper er mer aktive og kan ta torsken midt i selve gyteprosessen.

- Myndighetene må regulere redskapsbruk og fisket mer effektivt hvis det skal være et poeng – og reguleringene må gjelde alle og følges av alle, påpeker Vebjørn. Om fiskerne får spille fritt, så tømmer de havet på en to tre, avslutter han.