Kassen stabiliserer kameraet i den sterke strømmen som er her ute. Den andre kabelen går også til kassen, men derfra videre til kameraet. Vi må stå på dekk og dra denne kabelen opp og ned når vi driver over havbunnen med kassen og kameraet. Det er ganske tungt arbeid, men det går, og det er veldig spennende å se på videoskjermen hva som dukker opp der nede.

Egentlig burde vi hatt et moderne ekkolodd som kunne fortalt oss mer enn det vi har om bord om hvordan havbunnen ser ut, men det har vi ikke. Vi er også nødt til å drive over området vi vil kartlegge, ettersom vi ikke kan holde skipet stabilt i posisjon under disse forholdene. Alt dette gjør korall- og havbunnsfotograferingen ganske mye vanskeligere enn på ordentlige forskningsskip, men det går.

En gang kom vi over en ganske bratt skråning som tydeligvis ikke var blitt utsatt for bunntråling. Livet her var helt annerledes enn de fleste andre havbunnsområdene vi har svevd over med kameraet vårt, vi så blå og røde svamper, mye forskjellig småfisk mellom steinene og skjell, og andre filter- organismer. Men vi har ikke funnet noen store korallrev hittil. Kanskje ikke så rart når vi bare så vidt rekker ned til 200 meter med det nye oppsettet vårt, og vi bare ser havbunn i ca 30 cm bredde……

I begynnelsen brukte vi Havforskningsinstituttets oversikt over rapporterte, men ikke verifiserte korallrev som utgangspunkt for å se etter koraller. De fleste av disse lokalitetene lå imidlertid for dypt for oss, og vi ville aller helst finne noen helt nye. Etter hvert fant vi ut at det var markert korall-forekomster på sjøkartet også, basert på dybderegistreringer fra 1910-1920. Nord og vest for Andøya fant vi en rekke slike noteringer. Noen var i dype skråninger der det er sannsynlig å finne Lophelia-rev, mens var registrert oppe på flatere banker. Dette har sannsynligvis dreid seg om ulike buskkoraller og liknende. Vi ble ganske entusiastiske og gledet oss til å se hva som var igjen av disse. Imidlertid fant vi dessverre ingen spor av korall på noen av søkene vi gjorde over slike banker heller. Men vi fant plenty av trålmerker som snudde steiner og grøfter i havbunnen.

Nå pakker vi sammen sakene. Vi skal av i Bodø, og skipet skal videre, til Skottland denne gang. Vi håper Havforskningsinstituttet kan få mulighet til å studere havbunnen her oppe mer effektivt enn vi klarte, og at også havbunnsverdier som ennå ikke er kartlagt kan bli beskyttet. Det finnes mye spennende, verdifullt og rart der nede. Jeg er overbevist om at det verken er tilfeldig eller uten hensikt. Det bør ikke bli ødelagt bare fordi det er vanskelig å finne.

- Truls