Det er viktig å beskytte bærekraftige fiskerier og fiskebestander også før katastrofene kommer. I dag er det fiskeriene som utgjør den største påvirkningen på havøkosystemet Lofoten og Barentshavet. Selv uten alvorlige oljetankerulykker eller oljeboring, kan et destruktivt fiske ødelegge balansen i havet på egen hånd. I tillegg er klimaendringer og langtransporterte miljøgifter viktige utfordringer. Klimapåvirkning kan blant annet endre gytemønstrene. Disse stressfaktorene kommer på toppen av hverandre, og gjør at man må være svært varsom, også innen fiskerisektoren.

Et sentralt mål er derfor at gytebestandene er store, robuste og sammensatt av flere årsklasser. Totalkvotene må derfor settes i henhold til forskernes anbefalinger, og ulovlig fangst stoppes. Målet vil styrkes ytterligere gjennom strengere fiskeforbud der det er mye småfisk, og bedre beskyttelse mot ødeleggende aktivitet i gyteområdene. For eksempel er bunntråling ikke tillatt inne i Vestfjorden, men hva skjer når torsken velger å gyte ved Røst, som i år? Eller om vi får en oljeutblåsning i området?

Korallrev omtales ofte som ”havets regnskoger” på grunn av det store biologiske mangfoldet i slike områder. Havforskningsinstituttet anslår at 30-50% av de norske korallrevene allerede er ødelagt av bunntrål og annen bunnslepende redskap. Også oljesøl og økt slamproduksjon kan ødelegge korallene. Det er vanligvis mer fisk ved revene enn i områder utenfor. Revene fungerer som skjulested og matfat, og er viktige gyte- og oppvekstområder for flere fiskeslag. Mange line- og garnfiskere opplever at fiskeplassene blir ødelagt når korallene forsvinner. Norske korallområder er lite kartlagt, men verdens hittil største forekomst av kaldtvannskoraller ble funnet ved Røst. Ettersom forskerne vet mindre om norsk havbunn enn Mars’ overflate, er det grunn til å tro at det finnes mange flere der ute.

Greenpeace mener at fiskeriene som krever minst ressursbruk, medfører minst bifangst og havbunnsødeleggelse og fanger mest utvokst fisk av best kvalitet bør gis forrang for andre fiskerier. Dette er kystflåten. Kystflåten bidrar også sterkt til annen sysselsetting på land, gjennom leveranser av fisk og daglig virke i lokalsamfunnet. Dette er i tråd med norsk distriktspolitikk. Med dagens fiskeripolitikk kommer denne delen av fiskeflåten dårligst ut, mens intensive, kapitalkrevende fiskerier på havet med store båter og tunge redskaper tilgodeses. Dette er en dårlig miljøpolitikk, dårlig fiskeripolitikk og dårlig distriktspolitikk som må stoppes.

Greenpeace støtter en fiskeripolitikk som:

• Setter kvoter i tråd med forskernes anbefalinger, slår hardt ned på ulovlig fangst og utkast, og lar fisken bli voksen.
• Beskytter sårbare områder til beste for fisk, miljø og biologisk mangfold.
• Gir prioritet til kystflåtens kystnære, tradisjonelle og bærekraftige fiske
• Sørger for at fisk fra en region blir levert i regionen for videreforedling og faser ut fiskefartøy med ombordproduksjon.
• Viser varsomhet ved etablering av oppdrettsanlegg.
• Reverserer privatiseringen av fiskerettighetene. Fisken i havet tilhører fellesskapet og skal forvaltes av fellesskapet.